– Egyptisk astronomi

Egypterne var noen av de første som studerte astronomi. De studerte månens og stjernenes bevegelser fra observatorier oppe på tempeltakene. Ved å bruke deres kunnskaper i matematikk oppdaget oldtidens egyptere at bestemte hendelser ble gjentatt regelmessig. Dette førte til at de kunne forutsi dem med en stor nøyaktighet, og dermed brukte de dette til religiøse ritualer. En del av prestene deres var opplært i astronomi for å sikre at de nødvendige ritene ble utøvet til rett tid.  

Stjernebilder ble ofte brukt for å dekorere takene i både templer og gravkamre. Mange av dekorasjonene viste himmelgudinnen Nut som en stjernedekket kvinne som strekker seg over jordens overflate. Hun vises også ofte på samme måten på innsiden av kistelokk hvor hun beskytter den døde.

Her ser du himmelgudinnen Nut. Under henne står guden Shu. Shu står for luft, liv og lys og skiller mellom himmel og jord og skaper et rom mellom dem. Nederst ligger jordguden Geb.

 

På det midtre rikets tid hadde egypterne oppdaget fem av planetene. De avbildet dem som forskjellige guder underveis i sine båter over himmelen. Mars var ”Horisontens Horus” eller ”Horus den røde”; Jupiter var ”Horus som begrenser de to land” eller ”Glitrende stjerne” og Saturn er ”Horus, himmeloksen”. Merkur ble identifisert som Seth, og Venus var ”Morgenguden”. Egypterne kjente mange av våre stjernebilder, selv om de oppfattet dem annerledes. Orion var et av egypternes viktigste stjernebilder i egyptisk astronomi. Det ble oppfattet som en mann som holder en stav og ble assosiert med Guden Osris. OSiris var en av de viktigste gudene i Egypt. Han var fruktbarhetsguden, men også dødsrikets gud. Det var han som avgjorde hvem som fikk komme inn i dødsriket eller om sjelene skulle bli tapt i all evighet.