– Livet etter døden

Egypterne elsket sitt hjemland. De ønsket at de kunne få leve der for alltid. Det er kanskje en av grunnene til at de så for seg evigheten i paradis som en fortsettelse av livet på jorden, bare med noen forbedringer. Egypterne mente at det fantes to former for ånd, som ble kaldt ka og ba. Etter døden forente disse to formene seg i underverdenen og dannet en tredje form for ånd, akh. Det var som akh den døde personen fikk nytt liv i underverdenen. 

I egyptisk tro var det viktig å bevare liket for at livet kunne fortsette etter døden. Den dødes bok fastslår at den døde må være renset, ren, kledd i nytt lin og salvet med den fineste myrra for å starte sitt neste liv. Dette forklarer hvorfor egypterne mumifiserte de døde.Når de mumifiserte likene tok de ut alle de indre organene unntatt hjerte. Hjertet ble liggende i kroppen fordi det senere skulle veies av Anubis og Osiris. 

De veide hjertet opp mot en fjær som representerte sannheten Ma’at. Hvis hjertet og fjæren veide like mye ble den døde erklært ”av sann stamme” og ”rettferdiggjort”. Da kom man videre til livet etter døden. Men hvis hjertet var tungt av synd tippet skålen over, og det ble kastet til Ammut, et bastardmonster som tilintetgjorde de onde ved å spise hjertet deres.

Denne scenen er fra ”Den dødes bok” laget ca. 1285 f.kr. Den viserhovedstadiet i forvandlingen av den avdøde til en akh – en ånd som kunne hjelpe sine slektninger. Men først må hjertet veies.

 

Med seg i graven fikk Egypterne med seg masse gavegods, som omfattet alt fra hverdagslige ting til gjenstander som var laget spesielt til gravferden. Disse tingene inneholdt blant annet Den dødes bok og andre opplysende tekster, og shabtier som var små magiske figurer som skulle bli levende og være tjenere for den døde. Den dødes bok og de andre gravtekstene skulle hjelpe den døde i livet etter døden og fungere som en slags guidebok. Gravtekstene gir flere fortellinger om paradis. De sier at man enten kan bo i underverdenen med Osiris, stige opp til himmelen for så å bli en av de Uforgjengelige stjerner eller slutte seg til solguden Re og være med han og seile over himmelen. Mange av disse fortellingene er vist på innsiden av kistelokk.

KUNST FOR DE DØDE

Mesteparten av den egyptiske kunsten var skapt for å utsmykke templer og graver for å beskytte den døde i livet etter døden, og var derfor ikke til syne for folk flest. Dette kan forklare de todimensjonale bildene med enkle former og manglende perspektiv. Dette var faktisk meningen. Egypterne trodde faktisk at den korrekte rittuelle formen kunne gjøre bildene levende. For at de døde skulle kunne se, høre, lukte og snakke så bra som mulig, måtte bilde av han henne gjengis med alle de viktigste fysiske trekkene så klart som mulig. Ansiktet ble vist i profil for å definere nese munn og øyne klarest, selvom øynene er tegnet helt som forfra. Overkroppen er tegnet forfra, mens bena er tegnet som sett fra siden for å definere dem klarest mulig.

Virkelig mat og drikke som ble satt i tempel for gudene eller gravkammere for den døde ble også avbildet og beskrevet på veggene. Dette gjorde de for å sikre konstant tilførsel av føde i all evighet. Bilder av akktiviteter ble også laget med en hensikt. Egypterne trodde blandt annet at bilder av dans og livlig musikk ville bidra til å vekke gudene eller å gjenopprette følelsene hos den døde.