– Skapelsen i følge egyptisk mytologi

SKAPELSEN

Egypterne trodde at livet først oppstod fra det mørke og formløse intet til Nun, vannmassene i kaos. I tidenes begynnelse steg en jordhaug opp av Nun. Denne jordhaugen er kaldt urhaugen. Denne hendelsen gjentok seg hvert år i det jorden begynte å vise seg under det synkende flomvannet i Nilen. Det var på denne haugen gudene skapte livet. De viktigste egyptiske templene i Heliopolis, Hermopolis og Memfis hevder alle at de står på urhaugen. I Heliopolis hevdet man at den fremste skaperen var solguden Atum. Han oppstod som den første soloppgangen fra en lotus som vokste på haugen. Atum hadde universets livskraft, og av den skapte han tvillingudene. Det var luftguden Shu og fuktighetsgudinnen Tefnut. Han skapte dem ved å nyse ut Shu og å spytte ut Tefnut. Disse to gudene paret seg og fikk jordguden Geb og himmelgudinnen Nut. Geb og Nut hadde samleie og fikk fire barn; Osiris, Seth og Nepthys. Shu skilte Geb og Nut rett etter dette. Deretter støttet Shu den bøyde kroppen til Nut, som dannet himmelen og holdt tilbake maktene i kaos. Disse ni gudene er kjent som Ennead som er fra det greske ordet  ennea som betyr ni.

                                  

                                skaperguden Ptah

Memfis fortelling om skapelsen bygget på skaperordren fra guden Ptah. Ptah skapte verden ved å tenke. Og gjorde ting virkelig ved å si navnene deres. Han blir ofte avbildet som en beskjedent kledd, barhodet figur med et was (septer) i hendene. Her ser du en statue av han som er fra senperioden.

I følge prestene i Hermopolis ble livet skapt av de åtte gudene i Ogdoad, som fantes i urvannet. Nun og hans kvinnelige motpart, Nanuet representerte kreftene i vannmassen, Heh og Hauet representerte uendeligheten, Kek og Kauket representerte mørket og Amon og Amuet representerte den skjulte livskraften. Fra den samlede kraften til Ogdoad ble urhaugen og livet til, og fra urhaugen brøt solen frem